Prestegarden i Vardal
En spennende gardshistorie
Navnet er Torestad og det indikerer at den er fra vikingtiden, i likhet med de fleste større gardene i grenda. Den første stavkirken på Haugsvangen ble bygget i perioden 1150-1250, og Torestad kan ha vært prestegard fra den tid.
Se hjemmesiden www.prestegardslaaven.no
Prestene fikk prestegarden som en del av sin lønn og drev den som sin egen. Midt på 1800-tallet ble det vanlig for prestene å engasjere en forpakter til å ta seg av driften.
Utviklingen av industrien tidlig på 1800-tallet førte til at befolkningen vokste raskest ved nedre del av Hunnselva. Før dette var kirken og Prestegarden det naturlige sentrum i bygda. De viktigste vegene gikk derfor innom Prestegarden.
På sitt største hadde Prestegarden et samlet areal på 6000 mål 600 mål var dyrket. Gjennom lovpålagt reduksjon på 1880-tallet ble arealene vesentlig redusert. Da Prestegarden ble solgt til Ragnhild og Ola Thune i 1990 innebefattet dette 200 mål jord og 200 mål beiter og utmark. Prestmarka på 3500 mål ble holdt utenom salget i likhet med presteboligen og stabburet.
Her kan du finne opplysninger om husmannsplasser, setre og eiendommer som er utskilt fra Prestegarden.
Les om Prestegardens størrelse til ulike tider her.
Gardskart 1882 (klikk for større bilde). Prestegarden i Vardal var tidligere betydelig større enn den er i dag. Fra 1863 er flere bruk solgt fra. Dette omfatter Prestberg, Vesterås, øvre Frydenlund, nedre Frydenlund, Lunne og Enebakk.
Sverre Thune kom til prestegarden i Vardal som forpakter våren 1947. Han og kona Margrete hadde da barna Bjørg f. 1943 og Arve f. 1946. Marie ble født i 1951 og Ola i 1956.
Se gjenstandene i Prestegardsmuseet her.
Som forpakter fikk Sverre kontrakt med sogneprest Olaf Bjelland. I kontrakten ble bygningene som forpakteren skulle disponere beskrevet som «kondemnable». Dette gjaldt også boligen. Etter lange og tunge prosesser ble det etter hvert bygget nye hus. Ny låve med fjøs kom i 1951 og ny forpakterbolig i 1959. I 1955 ble det opprettet kontrakt med Departementet. Naturalytelsene ble da verdsatt til ca kr 5000.
Prestegardens grenser mot Haug og Klokkergården ble regulert i perioden 1950 til 1952. Jordteigene var urasjonelle, og det var et behov for å rydde opp i gamle rettigheter som hadde utspilt sin rolle.
Les om jordskiftesaken her.
Sverre Thune døde i 1976 og fra da av drev enken Margrete Thune garden sammen med sønnen Ola. På slutten av 1980-tallet ble det for en del norske prestegarder anledning for en forpakter å få kjøpt garden.
Les om Arve Thunes minner om sin oppvekst: En dag i mai 1959
For interesserte i lavvobygging kan det lønne seg å klikke her