Gunnar Hvattum 1922-2005
Gunnar var den femte av barna til Marie og Ole Hvattum. Som ungdom var han skoleflink og han fikk derfor mulighet til høyere utdannelse. Etter to-årig realskole tok han gymnaset ved Oslo katedralskole. Etter lærerskole på Elverum ble det jobber i Fredrikstad og Bærum. Deretter fulgte studier ved Universitet i Oslo og mastergrad i pedagogikk i 1955. I 1956 fikk han jobb som skolepsykolog i Sør-Gudbrandsdal og bodde i denne tiden på Lillehammer.
Gunnar giftet seg med Agnes Andersen, f. 1927 fra Gran og de fikk to sønner: Tormod i 1955 og Erlend i 1956. Agnes var også utdannet som lærer. Familien flyttet i 1959 til Gjøvik der Gunnar hadde fått stillingen som skoleinspektør, senere som skolesjef. Denne posisjonen beholdt han etter kommunesammenslutningen i 1964. Agnes fikk jobb ved Gjøvik skole og arbeidet der resten av sitt yrkesaktive liv.
Familien tok et dristig valg i 1969 da de valgte å ta et to-årig opphold i Afganistan. Gunnar hadde permisjon fra stillingen som skolesjef og skulle på oppdrag fra UNESCO trene lokale skoleledere i utvikling av skolesystemer. I 1971 var familien hjemme igjen etter en fem ukers kjøretur i en Folkevogn-buss.
Som en del av et hjelpetiltak for flyktninger tok Gjøvik i årene 1964 til 1969 imot en gruppe på 45 tibetanske gutter. Den lokale komiteen for å hjelpe disse var ledet av Gunnar Hvattum som formann. Her samarbeidet han tett med «NRK-onkel» Lauritz Johnson om å gi guttene et så meningsfylt opphold som mulig.
Gunnar ble i 1975 utnevnt til skoledirektør i Oppland, en stilling han innehadde til oppnådd pensjonsalder i 1989. Fra 1962 var han medlem av Rotary og ble i 1993 oppnevnt som distriktsguvernør i Hedmark og Oppland. Han tok også initiativet til Pensjonistuniversitetet i Gjøvik og var den første lederen. Gunnar Hvattum døde i 2005, 83 år gammel.
Gunnar Hvattum fikk en framstående posisjon i lokalmiljøet og i sine faglige fora. I et intervju i Oppland Arbeiderblad, da han gikk inn i pensjonistenes rekker i 1989, ga han sitt syn på det familiære grunnlaget for karrieren: «En stor søskenflokk er en berikelse. Vi lærte oss å ta hensyn, skubbe kantene. Etter hvert har jeg skjønt behovet for å få ungene i barnehager, nettopp av den grunn at de skal lære å omgår hverandre.»