Margrete Hvattum 1919-2008 og Sverre Thune 1911-1976

Margrete var datter av Marie og Ole i Nisstua Hvattum. Hun var eneste jente og nummer fire i søskenflokken på åtte. Som så mange andre barn fikk hun navn etter en i familien, nemlig mormoren Margrete Eilertdatter (1849-1927) på Nord-Hvattum. I mangel av en søster betydde jevnaldrende jenter i familien og nabolaget mye. Spesielt var kusinene på Nigarden Hvattum, Ingebjørg f. 1915, Kirsten f. 1917 og Helga, f. 1919 viktige for Margrete. Viktig var også Anne Marie (Maja), f. 1920 på Skiaker som var Margretes tremenning og ofte omtalt som hennes «søster».

Margrete fortalte ofte om at hun ønsket å kunne lære mer, få en utdanning, da hun var ung. Det var aldri aktuelt, og det ble til at hun hjalp til på garden. Som eneste datter var hun nok moren, Marie, til stor hjelp. Farmoren Ingeborg (1857-1937) var sengeliggende på Hvattum i mange år og Margrete tok sin andel av arbeidet med stell og omsorg for henne.

I 1939 kom Margretes bror Paul og kona Aslaug til garden Kastad i Vardal som bestyrere og det var naturlig for Margrete å besøke dem. På nabogarden Skikkelstad var Sverre Thune (1911-1976) forpakter fra 1940.

Sverre var sønn av Berta Christensen og Andreas Holthe på Thune i Hunndalen. Hele familien tok etter hvert Thune til etternavn. Sverre hadde arbeidet som gardsgutt for Sigmund Kverne i Brattsveen som er nærmeste nabo til Thune. Fra 1932 arbeidet Sverre hos Ivar Næs på Torke.

Sverre og Paul Hvattum fikk nok god kontakt, og da Sverre trengte husholderske var det nærliggende å ty til Margrete. De ble boende i samme hus og ikke overraskende oppsto det søt musikk mellom de to. De giftet seg i 1942. Forpaktningskontrakten på Skikkelstad kom til opphør i 1943.

Garden var eid av søstrene Skikkelstad: Ingeborg, f. 1884 og Aslaug, f. 1886. Aslaug var gift med Gunnar Thorud, f. 1889. Han var bestyrer for gardsbruket på Øverby pleiehjem, hadde mange verv i bygda og ønsket ikke å drive som gardbruker på Skikkelstad. Sverre Thune kom til garden 14. april 1940, bare en uke før kampene ved Bråstad brøt løs. Han ble engasjert til å transportere krigsmateriell for de norske styrkene. Etter det han selv fortalte var han med til Steig i Sør-Fron. Derfra kom han tilbake til Skikkelstad uten ytterligere dramatiske opplevelser.

Da Gunnar Thorud ville drive Skikkelstad selv ble Sverre oppsagt med fratredelse 14. april 1943. Thorud var godt kjent med gardbrukeren Roar Lunder på Nerby som var nabo til Øverby. Han var gift med Margit Staubo. Hun hadde en søster som var gift med pelshandler Arne Holm fra Oslo. De hadde kjøpe garden Bjelbøle i Øystre Slidre og trengte en gardsbestyrer. Sverre ble anbefalt av Thorud og det nybakte ekteparet Thune kunne begynne på en ny epoke fra våren 1943.

På Bjelbøle ble Bjørg født i 1943 og Arve i 1946. Margrete og Sverre fortalte så lenge de levde om den fine tiden de hadde i Valdres. De hadde ofte besøk av familie og venner. Dette fikk langvarige følger for flere som fant en ektemake i bygda. Blant disse var Margretes bror Anders som giftet seg med Guri Ekerbakke.

Arne Holm hadde hatt Bjelbøle som et feriested under krigen og i 1946 valgte han å selge garden. Familien Thune, som nå talte fire, kom igjen på flyttefot. De var så heldige at de kunne komme til Hvattum for å bo midlertidig hos Margrets foreldre. Der ble de vinteren 1946/47. Sverre var interessert i å kunne forpakte en gard, noe som på den tiden var vanlige løsninger for mange. Han reiste rundt sammen med svigerfar og vurderte flere muligheter. Til slutt satset han på prestegarden i Vardal. Denne ble av mange vurdert til å være en god gard av passende størrelse. Imidlertid var det ytterst dårlig hus. Våningshuset ble betegnet som helsefarlig og uthuset som den dårligste driftsbygningen i Vardal.

Margrete og Sverre var imidlertid unge og sterke og klaget ikke over forholdene som de kom til. De gamle husene ble etter hvert sanert, og det kom nytt uthus i 1952 og våningshus i 1959. Familien økte idet Marie ble født i 1951 og Ola i 1956. I hele denne tiden etter at de kom til Vardal hadde jordbruket framgang og livsvilkårene bedret seg kontinuerlig. Mekaniseringen gikk sin gang og det ble en overgang fra hestejordbruket til traktordrift og mekanisering.

Sverre fikk glede av å drive prestegarden i snaut 30 år. Etter flere år med tilbakevendende infeksjonssykdom fikk han i 1975 påvist leukemi og han døde 9. januar 1976. Margrete fortsatte da driften sammen med sønnen Ola fram til 1982. Da tok Ola over alene og han giftet seg i 1984 med Ragnhild Lid fra Voss. I 1990 fikk de anledning til å kjøpe garden. Margrete flyttet til egen leilighet på Kopperud. Som 62-åring fant hun på at kunne begynne på skolen igjen. Hun startet på ungdomsskolen og tok etter to år eksamen med svært gode karakterer.

Dette ble en svært tilfredsstillende erstatning for det hun gikk glipp av i sin ungdom.

På Kopperud ble hun boende til hun flyttet inn i omsorgsbolig i sentrum i Gjøvik. Etter en tid på sykehjem døde hun i 2008.